18-36 måneder - Gode vaner og god mat for barnet

Hvordan skal maten smake?

Nå kan barnet ditt stort sett spise den samme maten som resten av familien. Likevel er det viktig å huske på at barn trenger mye energi i forhold til kroppsvekten. Med to hovedmåltider blir det enklere å variere slik at barnet får i seg mat som er næringsriktig og allsidig sammensatt. Nå kan du også la barnet få smake mat som er litt mer krydret.

Hvordan vet jeg at barnet mitt får i seg nok næring?

Mange foreldre bekymrer seg for at barnet ikke får i seg alle næringsstoffene de trenger. Det vil være perioder da barnet ditt bare spiser erter til middag eller bare slikker av smøret på brødskiven og ikke vil ha noe mer. Og når barnet blir forkjølet vil det ikke spise i det hele tatt.

Som oftest trenger man ikke bekymre seg. Sett over en periode på rundt en uke pleier det ernæringsmessig å bli bra uansett fordi barnet kompenserer når han eller hun er sulten. Forutsetningene er gode hvis det finnes variert og god mat å velge mellom til måltidene.

Prøv å ha faste måltider – frokost, lunsj og middag, i tillegg til 2–3 mellommåltider. Det trives kroppen med. Det blir også enklere for barnet å lære seg forskjellen mellom å være sulten og mett. Småspising er verken bra for appetitten eller tennene.

Skap gode matvaner. Det er enklere å lære en 1- eller 2-åring gode matvaner enn det er å lære en 4-åring det samme. Vær konsekvent, så vil du lykkes!

Følg tallerkenmodellen

Tallerkenmodellen er til god hjelp når du skal sette sammen hovedmåltidene, men den kan selvsagt også brukes når barnet skal spise brødskiver, suppe eller grøt. Modellen består av tre deler. For små barn skal de ulike delene på tallerkenen være like store:

• Pasta, ris, poteter og brød gir godt med energi og næring.
• Grønnsaker, rotfrukter, frukt og bær tilfører blant annet viktige antioksidanter, vitaminer og fiber.
• Kjøtt, fisk og egg er gode kilder til protein, og kjøtt inneholder viktige mineraler som jern og sink. Det kan også være melkeprodukter som cottage cheese og ost, eller proteinrike belgvekster som bønner og linser.

Det viktige mellommåltidet

Mellommåltider er ekstra viktige nå som barnet ditt leker stadig mer fysisk krevende leker. Vanligvis holder det med et par mellommåltider om dagen. Gode mellommåltider kan være:

• Grøt eller velling med melk
• Kefir eller yoghurt med müsli eller usøtet kornblanding
• Brødskive og melk
• Litt frukt eller grønnsaker

Maten i barnehagen

I denne alderen begynner mange barn i barnehagen, og som forelder har man plutselig ikke lenger full oversikt. Veldig mange barn spiser bra i barnehagen, og de lærer av hverandre. Men i perioder kan barnet være veldig trøtt og sliten etter mange timer i barnehagen, og vil da spise mindre. Snakk med barnehagepersonalet om hvordan dagen har vært – hvis barnet ditt har spist bra i løpet av dagen, gjør det ikke så mye om han eller hun spiser mindre hjemme. Kanskje holder det med litt middag og deretter grøt, velling eller morsmelk.

Mat på glass er fremdeles greit

Det kan være lurt å ha noen glass med barnemat i skapet. Det er bedre å kunne hente frem et glass når man kommer hjem fra jobben og barnehagen en hektisk ettermiddag og barnet er sliten og grinete, enn å måtte ty til et mindre næringsrikt alternativ. Under Vår barnemat finner du vårt Junior-sortiment, som er spesielt tilpasset barn i lek som trenger mye næring og energi.

Vann eller melk

Vann slukker tørsten uten å påvirke appetitten. Derfor er det best å drikke vann utenom måltidene, både på dagen og om natten. Men det er viktig med melk også, for den gir blant annet kalsium og vitamin D. Omtrent 5 dl melkeprodukter dekker dagsbehovet for kalsium. Barnet kan for eksempel få kefir eller yoghurt til frokost, noen skiver ost på brødskiven til mellommåltidet og et glass melk til enten lunsj eller middag. Det finnes lettmelk med ekstra vitamin D. Husk at velling kan regnes med i denne mengden.

Snakk med helsestasjonen hvis barnet ditt ikke spiser melkeprodukter i det hele tatt – kanskje på grunn av intoleranse eller allergi – slik at du kan få råd av en ernæringsfysiolog.

Fortsett med tran eller D-vitamindråper

Gi tran eller 5 dråper vitamin D hver dag.

Vær forsiktig med

• Upasteurisert melk. Unngå helt å gi upasteurisert melk Pasteurisering er oppvarming av matvarer til en viss temperatur en viss tid for å drepe skadelige bakterier og mikroorganismer. For eksempel er en del oster laget av upasteurisert melk.
• Kjøtt og skalldyr. Vær nøye med at kjøtt og skalldyr er ordentlig tilberedt. Unngå gravet kjøtt.
• Fisk. Særlig fisk som man har fisket selv kan inneholde forhøyde verdier av visse miljøgifter. Velg fisk ifølge anbefaling fra Mattilsynet. Fisk fra fiskebil og frysedisk kan spises uten problem.
• Risdrikker. Et jevnlig inntak av risdrikker kan på sikt føre til at det lagres arsen, som kan skade barnets helse.
• Sukker, godteri, saft og brus. Begrens inntaket, og hold det til én dag i uken. Små barn bør bare spise rosiner i mindre mengder. Et høyt konstant inntak av rosiner kan føre til at de får i seg muggsoppgiften okratoksin A (OTA). OTA fører ikke til forgiftning straks, men har uheldige langtidsvirkninger.
• Solanin i grønn potet. Poteter med grønt skall inneholder solanin, og kan føre til magesmerter, oppkast og diaré for både barn og voksne. Husk at det også finnes en liten mengde av dette i potetskall som ikke er grønt, så skrell derfor alltid poteter til små barn.