Overvekt hos barn

Fedme innebærer helt enkelt en kraftigere overvekt. Grenseverdien for dette settes på voksne ved hjelp av Body Mass Index der over 25 er overvekt og over 30 er fedme. BMI brukes stadig oftere for å bedømme om barn er overvektige eller har fedme. Men grenseverdiene er annerledes for barn. Og barns grenseverdier for BMI endres hele tiden og er forskjellige for ulike aldre og jenter og gutter. Hvis du har spørsmål om grenseverdier og vektkurver er det beste å snakke med den lokale helsestasjonen eller en lege.

BMI = vekt,( kg)/ Lengde, m2.

Hva er det som skjer?

Arv spiller en viktig rolle for om man blir overvektig, men ingen blir tjukk bare av gener. Arv kan avgjøre om man har lett for å legge på seg selv om det man spiser, drikker og aktivitetsnivå avgjør om man virkelig blir overvektig. Barn som har foreldre med fedme eller overvekt har betydelig større risiko for å rammes selv. Dagliglivet vårt innebærer mye som er vanskelig for barn som har lett for å legge på seg. Det er ofte noe spiselig tilgjengelig. Det er lett å være fysisk inaktiv. TV, fjernkontroller, rulletrapper, datamaskiner og kjøring til aktiviteter er bare noen eksempler.

Det er viktig å se hvert barn som et individ. Visse barn er veldig fysisk rolige og behøver støtte for å få en mer aktiv livsstil. Andre barn har god matlyst og spiser så lenge det står mat framme, og behøver hjelp til å begrense tilgangen.

Når bør man bli urolig?

At barnet er rundt og godt de første årene er ikke så mye å bekymre seg for, men det kan være et signal om å følge lengde- og vektutvikling, både som foreldre og innen barneomsorgen. For barn som har foreldre med overvekt/fedme og der med er ekstra disponerte for å bli overvektige er det klokt å være ekstra nøye med mat og aktivitetsvaner. Da kan barnet vokse inn i vekten sin. De fortsetter med andre ord å vokse på lengden mens vektøkningen går langsommere.

Støtte for gode valg

Vi voksne har ansvar for å servere bra mat til fornuftige tider og i trivelige former. Barnets matlyst kan derimot styre hvor mye det spiser. Det finnes noen unntak – en del barn kan spise mange og store porsjoner. Dette er selvfølgelig ikke noe problem for barn flest, men hvis barnet behøver å vokse inn i vekten sin kan man begrense visse matvarer og være mer generøs med andre. Det gjelder også for mellommåltider. Ta bare frem så mange brødskiver som er nødvendig for alle rundt bordet, men ha gjerne rikelig med staver av gulrot, agurk, paprika og frukt i båter og biter. Det aller viktigste er å begrense hvor ofte barnet skal få brus, godteri, is, kaker, kjeks, saft, osv.

Gode vaner – våg å bli upopulær på kort sikt.

Innlæring av gode vaner er faktisk like enkelt som å lære inn uvaner, men det bruker å vekke litt mer motstand i starten. Det beste er selvfølgelig om man aldri begynner med søte frokostblandinger, saft som tørstedrikke, ekstra is mellom måltidene eller godteri i butikken. Rett og slett alt det man vet som man ikke bare ikke alltid lykkes med. Men har man aldri begynt er det mye lettere. Og har man begynt går det an å forandre på det. Det er generelle, kloke valg som kan gjelde for hele familien. En av årsakene kan være et overvektig barn, men også tannhelse, humør, næringsinntak, økonomi eller noe annet. Det er lettere å lykkes hvis man tar én ting av gangen slik at forandringene ikke blir overveldende. For eksempel: "nå spiser vi bare is på lørdager".

Måltider og mattider

Gode måltidsrutiner er enormt viktig. Frokost, lunsj og middag og et par mellommåltider bruker å være en bra modell. Ha så bestemte tider som mulig, både på hverdager og helger og unngå småspising mellom måltidene. Her er det viktig å være ekstra tydelig med forskjell på mellommåltider og småspising mellom måltidene. Mellommåltid er måltid.

Frokost – en god start

Frokosten skal gi energi og ork for flere timer. Frokosten kan selvfølgelig se forskjellig ut fra barn til barn. Hvis du vil er det ikke noe problem å spise og servere samme frokost hver dag. Hvis de andre måltidene er varierte, blir det en bra blanding av næringsstoffer. Her får du en liste med hva en god frokost kan inneholde:

• Melk/ syrnet melk /yoghurt.
• Grøt/frokostblanding/ brød med smør eller margarin og pålegg.
• Frukt, bær, jus, grønnsak.

Tallerkenmodellen

Tallerkenmodellen er en god veiledning for å få riktige proporsjoner på maten til lunsj og middag. Grønnsakene kan være en del av maten som i gryter og supper, men mange barn liker å få "rene" grønnsaker som cocktailtomater, staver av paprika, agurk eller gulrot, blomkålbuketter eller en bit hodekål.

Planlegg gode mellommåltider

Ett til to mellommåltider per dag bruker å være passelig (og selvfølgelig ingen småspising innimellom - det er jo verken bra for tenner, vekt eller appetitt). Mellommåltid er også et måltid , og selv mellommåltider skal planlegges. Et mellommåltid kan være litt mer innholdsrikt med for eksempel melk, brødskive og/eller frukt; eller yoghurt, frokostblanding og/eller frukt eller bær. Som er mindre mellommåltid er det passelig med en fruktbit.

Smart planlegging gjør alt enklere

• Med litt planlegging blir matvanene oftest betydelig bedre, men planlegg på den måten som passer deg best! Her er noen forslag som kan gjøre det lettere å spise bra mat:
• Planlegg maten for hele uka - lag en meny, tenk gjennom hvordan uka ser ut, hva dere har hjemme, hva som må forberedes, osv.
• Handleliste gjør at matvalgene blir mer planlagte og at du unngår impulskjøp.
• Ha er lager av ferdiglaget mat i fryseren som gjør at du raskt og enkelt kan servere en bra middag. Gryter og supper er perfekte å fryse ned.
• Tenk gjennom maten dag for dag. En ukemeny er noe som passer bra for mange.
• Hvis du har frukt og grønnsaker tilgjengelig – gjerne skrelte og oppdelte i biter og staver – øker sjansen for at du tar det frem til mellommåltider og andre måltider.
• Og ved å ikke ha et lager av småkaker, kjeks, brus og is hjemme er det lettere å begrense dette. Og det blir mye mindre mas også...

Ha kontroll på tiden foran skjermen

Ved å begrense barnas tid foran TV og datamaskin kommer barna automatisk mer i aktivitet. De finner helt enkelt på noe annet som ofte innebærer at de beveger seg.

Aktivitet

All aktivitet er bra! Det trenger ikke være organiserte idrettsaktiviteter. Hvis man beveger seg mye i hverdagen - ved for eksempel å gå eller sykle dit man skal - kan det sammenlagt bli mye bevegelse. Vær tidig ute med å gi barnet mulighet til å oppdage gleden ved å være i aktivitet - gå på oppdagelsesferd til nærmeste skogholt, lek gjemsel, spark med ball.

Aktive foreldre gir barna sine en mer fysisk aktiv livsstil. Tenk gjennom hvordan dere vil ha det. Hvordan reiser dere til barnehagen? Til butikken? Beregn litt ekstra tid når barnet skal være med så blir det ikke stress og mas men en fin stund sammen. Det finnes også mye morsomt å gjøre sammen som både innebærer opplevelser og aktivitet: bygge en hytte, leke bevegelsesleker, bade, ta med en ball til nærmeste gressplen, gå en tur og se på et insekt eller en blomst.

Mat er mat

Drivkraften til å spise er et grunnleggende behov for å få i oss nok næring og energi. Men mat kan også representere trøst, sysselsetting, avslapping – noe som selvfølgelig er ekstra bekymringsverdig om man har lett for å legge på seg. Å spise i forskjellige situasjoner er en innlært vane. Derfor er det selvfølgelig klokt å bare servere mat ved måltidene - ikke is for å trøste når barnet er lei seg eller kaker og kjeks når man har det kjedelig.

Passe mengde mat

Nesten alle barn spiser en passelig mengde mat hvis de serveres bra mat til fornuftige tider, lever et aktivt liv og ikke har for lett tilgang til godteri, brus o.l. Men selvfølgelig finnes det barn med ekstra god matlyst som gjerne fortsetter å spise så lenge det står mat på bordet. Det kan være enklere å bare sette fram en passelig mengde mat på bordet(for eksempel en brødskive hver til mellommåltidet eller en eller to porsjoner mat.

La barnet bli bevisst på at maten skal deles mellom alle rundt bordet. Å begynne måltidene med biter og staver av gulrøtter, blomkål, paprika eller frukt som behøver å tygges ordentlig kan også gjøre det lettere å spise en passelig mengde.

Hvordan vil dere gjøre?

Her er noen spørsmål som dere som foreldre kan snakke om og ta stilling til:

• Hva trengs i form av planlegging for at mat- og aktivitetsvanene skal fungere bra?
• Hva skal vi spise til frokost?
• Hva skal vi gjøre for å lage balanserte og gode måltider ifølge tallerkenmodellen?
• Mellommåltidene – hvor mange, hva skal de bestå av og hvordan kan vi planlegge?
• Hvor ofte og hvor mye skal vi spise/drikke godteri, brus, kjeks, boller og småkaker o.l. i familien? Lørdagsgodt?
• Hva er passelig mengde mat? En porsjon? Er det lettere å spise passelig mengde hvis man legger opp maten på tallerkenen i stedet for at alle gryter og fat står på bordet?
• Hvordan kan vi få nok aktivitet/mosjon?

Viktig valg av drikke

Vann er en bra tørsteslukker og alltid klokest å velge mellom måltidene og oftest som måltidsdrikk.

Ca 5 dl melk/syrnet melk / yoghurt per dag gir bra næring (ikke minst kalsium). Det kan være en del av frokost og mellommåltid og visse lunsjer og middager.

Brus, saft og fruktsuppe inneholder alle 5-6 sukkerbiter per glass. Det tilfører mange ekstra kalorier som ikke metter og er klokest å spare til spesielle anledninger, for eksempel i begrenset mengde én gang per uke. Jus er selvfølgelig sunnere enn brus men inneholder like mange kalorier. Derfor er vann som drikk og hel frukt som metter et bedre alternativ enn jus.