Kvalme under graviditeten
Det kan virke merkelig at kvalme er så vanlig under graviditeten. Historisk kan det ha vært til hjelp for kvinnen å unngå mat som ikke var bra for henne eller fosteret. Problemene pleier å forsvinne en stund inn i graviditeten og en del slipper helt unna. Selv om kvalmen er kraftig og problematisk skal det imidlertid mye til før dette påvirker fosteret. Men det er selvfølgelig viktig å ta hånd om seg selv så godt som mulig under graviditeten og få i seg væske, energi og næring.
En del blir kvalme av høye lyder, blinkende lys, av å svelge medisiner eller pusse tennene, noe som kan stimulere brekningsrefleksen. Andre synes det er plagsomt med trykk på magen fra for eksempel klær. Mange blir kvalme hvis det går for lang tid mellom måltidene og magesekken rekker å bli tom. Det er viktig å lytte til signalene fra kroppen og unngå å utsette seg for forskjellige "triggere".
Et lettere kvelds- eller nattmåltid i form av yoghurt eller kornblanding kan forebygge morgenkvalme. Et glass juice eller kavring på sengekanten kan også bidra til at du blir mindre kvalm på morgenen. Prøv deg frem med hyppige mellommåltider – spis kavring eller knekkebrød i pausene og ha nødproviant som frukt og nøtter lett tilgjengelig i jakkelomma. Mange tåler karbohydrater, som pasta, ris, brød og grønnsaker, bedre enn kjøtt og annen proteinrik mat, og en del liker bedre å spise kald eller kokt mat i stedet for stekt. Prøv gjerne urteteer eller varmt vann med fersk ingefær og sitron. Mineralvann kan også dempe problemet.
Det som hjelper noen, hjelper kanskje ikke andre. Prøv deg frem. Og forsøk å finne muligheter til å slappe av og hvile i løpet av dagen – på bussen, i bilkøen eller kanskje etter lunsj. Forsiktig aktivitet bpleier å hjelpe, på samme måte som frisk luft og dagslys. Gå deg gjerne en tur, og hvil når du behøver.
Det kan være lurt å snakke med partneren din og andre i omgivelsene om problemet, og ikke være redd for å be om hjelp. De rundt deg får også en mulighet til å ha økt forståelse og kan kanskje hjelpe til med å forebygge og lindre problemet. Det er heller ikke uvanlig at man føler seg nedstemt eller deprimert hvis kvalmen er veldig kraftig, og da kan man behøve ekstra støttesamtaler. Det finnes også medisiner som hjelper mot kvalme, men snakk med jordmoren eller legen din først.
Tips ved kvalme:
- Spis noe lett før du reiser deg fra sengen – kavring, knekkebrød eller kjeks.
- Drikk vann, vanlig vann eller med kullsyre – bruk gjerne væskerstatning fra apoteket hvis du kaster opp ofte.
- Å spise/drikke lite og ofte kan forebygge kvalme.
- Mat som er sprø i konsistensen fungerer ofte bra – kavring, knekkebrød, ristet brød, salte kjeks, saltstenger.
- En del kvinner har bedre toleranse for "snill mat" – bakt, kokt eller ovnsstekt potet samt ris og pasta.
- Prøv med kald mat – den lukter mindre, både når man tilbereder og spiser.
- Bra fingermat bidrar med protein, energi og fett – nøtter, mandel, frø, ”bars”.
- Sursøte smaker/matvarer kan fungere – sitrus, melon, sylteagurk/pickles, chilisaus.
- Unngå fet og fritert mat – den lukter mer, ligger lenge i magsekken og bidrar til kvalmen.
Mat til faste tider motvirker kvalme
Kroppen har godt av å få i seg mat på noenlunde faste tider. Det innebærer frokost, lunsj, middag og 2-3 mellommåltider. Når man er gravid er det enda viktigere å spise regelmessig. Iblant kan det til og med være nødvendig å spise noe så ofte som annenhver time for å unngå utmatthet og kvalme. Hvis du har problemer med appetitten på morgenen kan du prøve å starte dagen med en frukt. Selve frokosten kan du spise litt senere. Ha gjerne yoghurt, frokostblanding, knekkebrød og smørbart pålegg lett tilgjengelig, så fikser du raskt en god frokost.
Sunne mellommåltider
Mellommåltider kan med fordel bestå av frisk eller tørket frukt, en neve nøtter er også et alternativ. Sunne mellommåltider hjelper til med å holde blodsukkeret på et jevnt nivå og reduserer suget etter usunn mat. Planlegg mellommåltidene dine slik at du er forberedt når suget melder seg. Her kommer noen forslag til sunne og passelig store mellommåltider:
- 1 frukt eller 15-20 druer
- Grønnsakssnacks for eksempel en gulrot, en selleristav, paprika, rødbete, noen små buketter blomkål eller noen minimais
- Minifruktsalat ½ kiwi og ½ eple toppet med kanel og 1 ss kvarg/kesam
- Yoghurtsmoothie av 1 dl lettyoghurt med vaniljesmak og 0,5 dl fryste bringebær som mikses
- Enkelt og naturlig 1,5 dl naturell lettyoghurt og 2 ss frokostblanding
- Knekkeomega 1 skive knekkebrød med most makrell i tomat med hakket gressløk
- Avokadokombo en halv avokado med 1 ss cottagecheese, smakssatt med ditt favorittkrydder
- Kokt egg med topping 1 egg med kaviar eller 1 ts majones
- Nøtter, rett og slett 15 mandler/ 7 halve valnøtter/ 8 cashewnøtter
- Noe lite og tørket enkelt å ha med i vesken 0,5 dl rosiner, 6 tørkede aprikoser, 4 dadler, 2 fiken, 5 svisker, ¾ dl tørkede bananer
Artikkel finder
Et sted å finne svar - på store og små spørsmål - om alt relatert til foreldrerollen. Her finner du informasjon om kosthold, mat, barns utvikling og barneoppdragelse.
Relaterte artikler